Under en steinhimmel (1974)

Allerede på forsommeren 1944 begynte folk i Øst-Finnmark å flytte inn i gruvegangene på Bjørnvatn. Nazistenes ordre var klar: Hele landsdelen skulle tilintetgjøres og alt folk tvangssendes sydover. Men helt slik gikk det ikke. Innen oktober var fjellet befolket av to til tre tusen mennesker, kvinner, barn og eldre for det meste. Der inne, i selve mor Norge, hadde de opprettet sitt eget lille samfunn, uavhengig av den tyske overmakten utenfor. Men snart begynte et rykte å spre seg, at fjellet med alt og alle som var i det, skulle sprenges i luften. Samtidig var en stor befrielsesaksjon satt igang. En russisk hæravdeling hadde forsert grensen. Marineinfanterister stevnet inn i norske farvann. Meldingen om folket inne i gruvegangene nådde fram til hovedkvarteret, og en unnsetningspatrulje bega seg til fots gjennom ulendt terreng i tysk okkupert område.